Flerbrukskikkerten

Som astronom er det mange som spør meg hva slags stjernekikkert de bør kjøpe seg. Mange er derfor litt overrasket når jeg svarer “start med det du har, gjerne en vanlig turkikkert”! De fleste av oss har sett bilder av stjernekikkerter, store lange rør på stativ, mens de færreste har forsøkt å se på stjernene med den kikkerten de har hjemme.  

Så det enkleste du kan gjøre, er å finne frem til det du har hjemme. En fuglekikkert kan også være kjempespennede å bruke på stjernene, da har du også fordelen av et stativ. Om du har flere varianter å velge mellom hjemme, skal du velge den med de største frontlinsene (tallet etter “x” i navnet, angir diameter på linsene i millimeter). Det er flere objekter på himmelen som ikke trenger noe særlig forstørrelse, og hvor en vanlig turkikkert er et mye bedre valg enn alt annet. Kikkerten klarer å samle mer lys, som gjør at beskjedne objekter plutselig kan se ganske imponerende ut ved at svake stjerner og kontraster fra støvskyer kommer til syne.  

Ta Pleiadene (M45), for eksempel, en åpen stjernehop som ligger i stjernebildet Tyren. Det er et relativt stort objekt, bestående av flere titalls stjerner. Du kan se de med det blotte øyet, men da ser du kun 6 eller 9 små prikker som ligger i en tett klynge. Ser du på denne gjennom en stor turkikkert, ser stjernene ut som en klynge juveler spredt utover svart fløyel. Er det i tillegg lite forstyrrelser fra andre lyskilder, kan du se de blå gasskyene som omhyller stjernene.  Disse skyene er for øvrig rester av da stjernene i Pleiadene ble født, og det nærmeste eksempelet vi har på en ung stjernehop. Andre objekter som vil overraske deg i turkikkert er Andromedagalaksen (M31), Bikubehopen (M44) og Dobbelhopen i Perseus (NGC884 og NGC869). Og ikke minst Månen med alle sine voldsomme kratere! 

Pleiadene (M45) sett med 15x forstørrelse og “normale” lysforhold for Norge om høsten. Bildet er generert med Stellarium, og gir god etterlignelse av hvordan øynene våre ser objektet.

Andreomegagalaksen (M31), sett med 15x forstørrelse og “normale” lysforhold for Norge om høsten. Bildet er generert med Stellarium, og gir god etterlignelse av hvordan øynene våre ser objektet.

Bikubehopen (M44), sett med 15x forstørrelse og “normale” lysforhold for Norge om høsten. Bildet er generert med Stellarium, og gir god etterlignelse av hvordan øynene våre ser objektet.

Bresser Spezial Astro 15×70 er en vanlig turkikkert med store frontlinse-elementer og stor forstørrelse. Er du glad i å speide etter båter ute på horisonten, se etter fugler eller glad i jakt, er denne kikkerten et helt naturlig valg, også til det. Kikkerten har et skarpt og rent synsfelt, god bildegjengivelse og virker naturlig for øynene å se gjennom. Spezial Astro kommer med solid polstring, egen transportbag, nakkestropp og linsedeksler som henger fast og er enkle å ta av og på. Det eneste jeg av og til savnet, var et stativ, siden den er relativt tung. Om du allerede har et godt og stabilt fotostativ, følger det med et feste som passer vanlige kamerainnfestninger.  

Men i all hovedsak innbyr formatet til å holde kikkerten i hendene. Når man bruker den til å se på objekter nære horisonten, er stativ å foretrekke. Men når kikkerten vinkles opp mot stjernene, blir det fort tungvint å få plassert kroppen lavt nok, og nakken langt nok bakover, til å kunne se gjennom kikkerten. Dette resulterte at jeg ganske ofte valgte å ta kikkerten av stativet, og fant andre måter å holde den stødig på. Med litt øving er det mulig å bruke høye gjerder, steiner eller biltak som støtte for albuene. Ved å løfte albuene godt foran deg, mens du holder kikkerten, kan du lene hele overkroppen og albuene mot noe solid, og kjenne at du står stødig og godt.  

Oppsummert har mine opplevelser med å bruke en “vanlig turkikkert” innfridd, i aller høyeste grad! Mantraet for alle som vil komme i gang med å studere stjernehimmelen: Bruk det du har! Om du derimot ikke har en turkikkert fra før, og er på jakt etter noe som er en sylskarp stjernekikkert men som også kan brukes til flere ting, og enkel å ha med seg, er Bresser Astro Spezial 15×70 en spennende modell!  

Og for sånne som meg, som har vendt seg til å pakke minst to store bagger (én til stativet, og én til teleskopet), var det nesten en euforisk opplevelse å bare kunne slenge transportbagen over skulderen og går rett ut for å nyte stjernehimmelen.  

Del:

Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Nyheter

Kanskje du også vil lese...

Kan vi se baksiden av månen?

Spørsmål: Hvis det er sant at vi ikke kan se baksiden av månen, betyr det at den ikke roterer? Og hvorfor er det sånn? (ukjent

Solobservatoriet fyller 70 år

Grytidlig om morgenen, en sommerdag i 1954, var en stor samling astrofysikere samlet på svaberget utenfor Sandefjord. Med seg hadde de store speil, en radioantenne

Venus, Jupiter og Saturn

Endelig er høsten her! Nettene har blitt mørke og det er mulig å se både planeter, galakser og kanskje en komet. Og for den som

Test av enøyde kikkerter

Kan en énøyd kikkert brukes til hobbyastronomi? Vi har fått tilgang på et hittil ukjent produkt for oss; énøyde turkikkerter. Turkikkerter har vi prøvd før