Alt du trenger å vite om Orionidene – høstens vakreste meteorsverm
Hvert år krysser jordas bane støv og små partikler fra den berømte Halley-kometen. Disse partiklene beveger seg med veldig høy hastighet og brenner opp i
Orionidene er aktiv fra 2. oktober til 7. november, med en topp rundt 21. oktober. På en klar og mørk natt kan man forvente å se ca. 20 meteorer i timen, og i 2025 ligger forholdene godt til rette. Da får vi nemlig nymåne samtidig som aktiviteten når sin topp.
Det offisielle navnet på Halleys komet er 1P/Halley. Det betyr ganske enkelt at det er den første (1) periodiske (P) kometen som ble oppdaget. Navnet «Halley» kommer fra den engelske astronomen Edmond Halley. I 1705 viste han at kometene som hadde blitt observert i 1531, 1607 og 1672 faktisk var den samme, og kunne dermed forutsi at kometen ville komme tilbake i 1758. Dette viste seg å stemme, men Halley fikk dessverre ikke gleden av å oppleve det selv.
Hver gang en komet nærmer seg sola, varmes isen på overflaten opp og slipper ut støv og gass som danner en sky rundt kometen. Disse partiklene blir liggende igjen langs kometens bane som et spor i verdensrommet. Når jorda på sin ferd rundt sola krysser dette sporet, brenner partiklene opp i atmosfæren vår og vi ser dem som de årlige meteorsvermene.
Navnet Orionidene kommer av at meteorsvermens radiant ligger i stjernebildet Orion. Radianten er det punktet på himmelen meteorene ser ut til å komme fra, og hvis man følger lysstripene fra stjerneskuddene tilbake, vil de alle peke mot dette området. De fleste meteorsvermer har fått sitt navn etter stjernebildet der radianten befinner seg. For eksempel har Geminidene sitt utspring i Tvillingene (Gemini), Leonidene i Løven (Leo), Tauridene i Tyren (Taurus), og Ursidene i Lille bjørn (Ursa Minor).
Den beste opplevelsen får du på mørke steder uten lys fra byen, med blikket vendt mot nattehimmelen. Orionidene kan ses over hele himmelen, men det kan være greit å vite at stjernebildet Orion titter opp bak horisonten i øst like etter midnatt 21. oktober. Husk at nettene kan bli kalde, så pakk gjerne med varm drikke og pledd, og kle deg alltid etter forholdene.
Å ta bilder av en meteorsverm krever litt planlegging, men kan gi spektakulære resultater. Du trenger et kamera som kan stilles inn manuelt, helst et speilrefleks- eller systemkamera. Sett kameraet på et stativ og bruk en vidvinkellinse for å dekke mest mulig av himmelen. Har du en fjernutløser, slipper du å tenke på at du får uskarpe bilder når du bruker lang eksponering.
Det er jordas rotasjon som får det til å virke som at stjernene på himmelen beveger seg, og hvis du bruker lang nok eksponering, kan dette synes på bildene. Det finnes en tommelfingerregel, populært kalt 500-regelen, som sier at hvis du deler 500 på brennvidden til linsa du fotograferer med i millimeter, får du antall sekunder eksponering du kan ha uten at stjernene får spor etter seg. For eksempel, hvis du bruker en linse på 20 millimeter, kan du ha en eksponering på 25 sekunder (500/20) uten at stjernene har beveget seg på bildet. Til slutt gjelder det å være tålmodig og nyte nattehimmelen mens kameraet gjør jobben.
For deg som får lyst til å lære mer etter å ha sett stjerneskudd fra Orionidene, finnes det mange måter å utforske nattehimmelen videre på. Med Stjernepakken kan du gjøre stjernekikking til en lek for både barn og voksne. Pakken inneholder en planisfære, som hjelper deg å finne stjernebilder på himmelen akkurat når du ser dem, Nattehimmelen 2025, som viser årets viktigste astronomiske begivenheter, og Planetkort, et morsomt og lærerikt spill om solsystemet. En perfekt kombinasjon for alle som vil oppleve mer av verdensrommet.
Å se Saturns ringer med egne øyne, eller oppdage kratre på månen i detalj, er opplevelser som setter spor. Astronomi handler ikke bare om å se på himmelen, men om å forstå hva du ser. På vårt teleskopkurs lærer du hvordan du kan bruke et teleskop på en trygg og effektiv måte, samtidig som du blir bedre kjent med universet rundt oss. I 2025 der det nymåne 20. november, som gjør at kursene i Moss fredag 21. november og Sandefjord lørdag 22. november byr på gode forhold dersom været spiller på lag.
Hvert år krysser jordas bane støv og små partikler fra den berømte Halley-kometen. Disse partiklene beveger seg med veldig høy hastighet og brenner opp i
Se opp mot himmelen natt til 14. oktober 2025 og vær vitne til en imponerende astronomisk begivenhet. Denne natten vil månen og Jupiter stå nær
Hvis du løfter blikket mot himmelen søndag 5. oktober 2025, vil du få øye på et himmelsk møte. Selv om månen og Saturn i virkeligheten
Avstanden mellom månen og jorda avgjør hvordan vi opplever månens størrelse på himmelen. Den virker større når den er nærmere og mindre når den er
Har du noen gang stått ute en vinternatt, sett opp på stjernehimmelen og lurt på hva som skjuler seg der ute? Kanskje har du prøvd