Hvordan velge teleskop?

Det beste teleskopet for en nybegynner er det du faktisk kommer til å bruke. For de fleste betyr det et enkelt og stødig teleskop med god åpning, helst et Dobson-teleskop på 150–200 mm, en refraktor på 70–90 mm eller et smartteleskop hvis du bor i en lysforurenset by. Unngå teleskoper som reklamerer med 400x forstørrelse, og lær deg å bruke teleskopet før eller samtidig som du kjøper det.

Kort oppsummert

Åpning (diameteren på linsa eller speilet) er viktigere enn forstørrelse. Det er åpningen som bestemmer hvor mye lys teleskopet samler.
Et stødig stativ er like viktig som selve teleskopet. Et vaklende stativ ødelegger opplevelsen, uansett hvor god optikken er.
Dobson gir mest teleskop for pengene. Refraktoren er enklest å ta med seg, og smartteleskop er best i byen.
Månen, Jupiter og Saturn er fantastiske selv i et lite teleskop. Du trenger ikke et dyrt oppsett for å bli grepet.
Å kunne bruke teleskopet er halve jobben. Et teleskopkurs sparer deg for mange skuffende kvelder.

Hva skal du bruke teleskopet til?

Du skal velge teleskop. Men før du ser på modeller og priser, bør du spørre deg selv hva du faktisk vil se og hvordan du kommer til å bruke teleskopet. Svaret avgjør hvilken type som passer.

Månen og planetene (Jupiter, Saturn, Venus, Mars): Her er skarphet og kontrast viktigst. Nesten alle typer teleskop fungerer.
Stjernehoper, tåker og galakser (Pleiadene, Oriontåken og Andromedagalaksen): Her trenger du en stor åpning for å samle nok lys.
Observasjoner fra balkongen eller hagen i byen: Da er lav vekt, enkel oppsetting og eventuelt et smartteleskop mer verdt enn ekstra centimeter åpning.
Observasjon på hytta eller fjellet: Her kan du ta med deg et større teleskop og få mye ut av en mørk himmel.
Astrofotografering: Dette er et eget kapittel med andre krav til montering. Du finner mer under Vil du ta bilder av stjernehimmelen?

Mange nybegynnere som skal velge teleskop kjøper et som er laget for noe annet enn det de egentlig tror. Bruk litt tid på dette spørsmålet først.

Åpning, brennvidde og forstørrelse: dette må du forstå

Tre begreper går igjen i alle teleskopbeskrivelser. Når du forstår dem, ser du raskt hva som er markedsføring og hva som er reell kvalitet. Dette er viktig når du skal velge teleskop.

Åpning er diameteren på hovedlinsen eller hovedspeilet, oppgitt i millimeter. Jo større åpning, desto mer lys samler teleskopet, og desto svakere og mer detaljerte objekter kan du se. Lysmengden vokser med arealet: et teleskop med 150 mm åpning samler omtrent fire ganger så mye lys som et med 75 mm.

Brennvidde er avstanden fra linsen eller speilet til der bildet dannes, også oppgitt i millimeter. Lang brennvidde gir normalt høyere forstørrelse og smalere synsfelt. Kort brennvidde gir et bredere synsfelt, som er fint for stjernehoper og store tåker.

Forstørrelse bestemmes av okularet du bruker, ikke av teleskopet alene:

Forstørrelse = teleskopets brennvidde ÷ okularets brennvidde

Et teleskop med 1000 mm brennvidde og et 25 mm okular gir 40x. Med et 10 mm okular får du 100x. Du kan altså bytte forstørrelse ved å bytte okular.

Som tommelfingerregel er den høyeste nyttige forstørrelsen ca. 2x åpningen i millimeter. Et teleskop på 100 mm bør altså sjelden brukes over rundt 200x, og i praksis blir bildet ofte best på 100–150x fordi atmosfæren setter en grense. Et teleskop som lover 500x med 60 mm åpning, lover noe det ikke kan holde. Bildet blir bare stort, uskarpt og mørkt. Når du skal velge teleskop, er dette uvurderlig informasjon.

De tre hovedtypene teleskop

Type	Slik fungerer det	Fordeler	Ulemper	Passer for
Refraktor	Bruker linser	Enkel, robust, skarpt bilde, lite vedlikehold	Dyrt per millimeter åpning	Månen, planeter, rask oppsetting, barn og familier
Reflektor (Newton)	Bruker speil	Mye åpning for pengene, god til svake objekter	Større og tyngre, speilene kan trenge justering (kollimering)	Tåker, hoper og galakser, budsjettbennlig
Katadioptrisk (Maksutov, Schmidt-Cassegrain)	Kombinerer speil og linse	Kompakt tube med lang brennvidde	Dyrere, lang tid for å tilpasse seg utetemperaturen	Planeter, månen, reise og lite lagringsplass

Refraktor

Refraktoren er det klassiske teleskopet med en lang tube og en linse foran. Den er lukket, så den trenger nesten ingen vedlikehold og er raskt klar til bruk. Det gjør den til et godt valg for deg som skal velge teleskop og planlegger å ta det med deg ut på kort varsel. Prisen per millimeter åpning er derimot høyere enn for speilteleskoper, så de rimelige refraktorene har ofte begrenset åpning.

Reflektor og Dobson

Reflektoren samler lyset med et speil. Den største fordelen er at du får mye åpning for pengene. Et Dobson-teleskop er en reflektor på en enkel, stødig underkonstruksjon som du peker for hånd. For en nybegynner som skal velge teleskop er dette ofte det aller beste kjøpet om du vil se tåker og galakser, fordi du får 150–250 mm åpning til en pris der en refraktor bare gir en brøkdel av det. Ulempen er størrelsen, og at speilene av og til må justeres.

Katadioptriske teleskoper

Disse teleskopene bruker både speil og linse og pakker lang brennvidde inn i en kort, kompakt tube. De er gode for planeter og månen og enkle å transportere, men prisen er høyere, og de bruker ofte lang tid på å nå samme temperatur som lufta utenfor.

Monteringen er like viktig som teleskopet

Et godt teleskop på et dårlig stativ gir en dårlig opplevelse. Hvis bildet vibrerer i flere sekunder hver gang du tar i fokushjulet, mister du gleden raskt. Det finnes fire hovedtyper:

Dobson-montering: Enkel opp-og-ned og sidelengs bevegelse. Veldig stødig og intuitiv.
Azimutal montering: Den vanligste på mindre refraktorer. Enkel å bruke, men du må justere stadig mens himmelen roterer.
Ekvatorial montering: Følger himmelens rotasjon med én akse, og er nødvendig for lange eksponeringer i astrofoto. Krever litt øvelse å stille inn.
GoTo-montering: Motorisert og datastyrt. Du velger et objekt, og teleskopet finner det. Nyttig i byen og for deg som vil se mange objekter på kort tid, men krever strøm og at du justerer det riktig ved oppstart.

For en helt ny observatør er en enkel Dobson eller en solid azimutal montering ofte det beste utgangspunktet når de skal velge teleskop. GoTo er et fint tillegg, men det erstatter ikke det å lære seg stjernehimmelen.

Smartteleskop: et alternativ hvis du bor i byen

Smartteleskop er kompakte teleskoper som styres med en app på mobilen. De finner og følger objekter automatisk, og samler lys elektronisk, slik at du kan se tåker og galakser selv fra lysforurensede områder. De er lette å bruke og perfekte for deg som vil ha en rask vei inn i hobbyen uten å lære alt fra bunnen av.

Avveiningen er at du ser objektene på en skjerm i stedet for gjennom et okular, noe som ikke er det samme som den klassiske opplevelsen av å se lyset direkte med øyet. Hvis du bor på et lysforurenset sted og skal velge teleskop, er et smartteleskop noe du bør undersøke. Du kan se alle smartteleskopene vi selger her.

Hva kan du se gjennom et nybegynnerteleskop?

Mye mer enn de fleste tror. Selv små teleskoper gir sterke opplevelser:

Månen: Kratere, fjellkjeder og skyggene langs terminatoren (grensen mellom dag og natt på månen). Best er månen i tiden rundt første kvarter, når skyggene er lengst.
Jupiter: Skybåndene og de fire Galileiske månene, som flytter seg fra natt til natt.
Saturn: Ringene er synlige allerede ved ca. 50× forstørrelse. Mange glemmer aldri første gang de ser dem selv.
Venus: Skifter faser akkurat som månen.
Pleiadene og andre åpne stjernehoper: Best med lav forstørrelse og bredt synsfelt.
Oriontåken og Andromedagalaksen: Svake, gråaktige skyer. Du ser ikke fargene fra Hubble-bildene, men det er likevel noe ganske spesielt å se lyset som har reist i opptil 2,5 millioner år.
Dobbeltstjerner: Mange er pene farge- og lyskontraster, og de krever ikke mørk himmel.

Se aldri på sola uten riktig solfilter

Sola kan skade synet permanent! Til observasjon av sola med teleskop må du ha et solfilter som settes foran teleskopets åpning, for eksempel solfilm. Solformørkelsesbriller med sertifisering etter ISO 12312-2 er riktig for å se på sola med blotte øyne, men de er ikke beregnet for bruk sammen med teleskop eller kikkert. Hvis du skal velge teleskop og ønsker å bruke det til solobservasjon, har vi både sertifiserte solformørkelsesbriller og solfilm til teleskop i nettbutikken.

6 vanlige feil nybegynnere gjør når de skal velge teleskop

Å la seg lure av forstørrelsestall. «Opptil 500x» på pakken er et dårlig tegn. Se heller på åpningen.
Å kjøpe et teleskop på et ustødig stativ. Vibrasjoner gjør fokusering nesten umulig.
Å kjøpe for stort og tungt. Det beste teleskopet er det du orker å bære ut. Et stort teleskop som står i kjelleren ser ingen planeter.
Å forvente Hubble-bilder. Kamerabilder viser langt mer farge og detaljer enn øyet gjør. Med øyet ser du svakere, men ekte, objekter.
Å ikke la teleskopet tilpasse seg temperaturen. Sett teleskopet ut 20–30 minutter før du observerer, spesielt om vinteren. Ellers bølger bildet av varmluft i teleskoptuben.
Å ikke øve på forhånd. Å finne objekter på en mørk himmel uten erfaring er vanskelig. Øv deg i dagslys, og start med et landemerke langt unna.

Sjekkliste før du kjøper teleskop

Hva vil jeg se? (Planeter, tåker, begge deler?)
Hvor skal jeg observere? (By, hage, hytte?) Mørk himmel gir større nytte av stor åpning.
Hvor mye orker jeg å bære og sette opp? Vær ærlig.
Hvilken åpning bør jeg ha? Sikt på minst 60 mm for refraktor og 100-150 mm for reflektor.
Hva er budsjettet? Vær skeptisk til teleskoper til noen hundrelapper. De har ofte svak optikk og ustødig stativ, og kan gjøre hobbyen mer frustrerende enn nødvendig.
Kan jeg få hjelp underveis? Å kjøpe fra en forhandler som kan gi råd og veiledning er verdt mye.

Du finner teleskop og tilbehør i nettbutikken vår, utvalgt av folk som bruker utstyret selv, for deg som skal velge teleskop.

Lær å bruke teleskopet før du kjøper større

Mange kjøper teleskop og legger det bort etter tre kvelder. Grunnen er sjelden at teleskopet er dårlig, men at det er vanskelig å komme i gang på egen hånd: Hvordan stiller man det inn? Hvor skal man peke? Hvorfor ser alt uskarpt ut?

Det er derfor vi holder teleskopkurs for nybegynnere flere steder i landet. På kurset lærer du:

Praktisk teleskopbruk: Sette opp, stille inn og finne fokus.
Å navigere på stjernehimmelen: Kjenne igjen de viktigste stjernebildene og finne veien mellom dem.
Apper og verktøy som gjør det enklere å planlegge observasjonskvelder.
Valg av teleskop: Hvilket som passer for deg, så du får mest mulig ut av pengene.

Du kan ta med ditt eget teleskop og få hjelp til å bruke det, eller låne ett av oss. Vi avlyser aldri på grunn av været. Er det overskyet, øver vi på å sikte inn teleskopet mot objekter på bakken og lærer navigasjon og stjernekart, slik at du er klar når skyene sprekker opp. Du finner kommende kurs og datoer på kurssiden. Kursene finnes også som gavekort.

Tips: Mange velger å ta kurset før de kjøper teleskop. Da får du prøve ulike typer og vite hva du skal se etter.

Vil du ta bilder av stjernehimmelen?

Astrofotografering krever en annen tilnærming enn visuell observasjon. Den viktigste forskjellen er monteringen: Den må kunne følge himmelens rotasjon nøyaktig. Mange begynner med mobil eller kamera og et enkelt stativ, og kan allerede få fine bilder av månen, Melkeveien og nordlys. Vi har eget astrofotokurs for deg som vil lære å fange verdensrommet på kamera. Ta det gjerne i kombinasjon med teleskopkurset.

Klar for å komme i gang?

Å velge teleskop for første gang trenger ikke være vanskelig. Tenk gjennom hva du vil se og hvor du skal observere, velg stor nok åpning og et stødig stativ, og la deg ikke lure av forstørrelsestall. Og når du har teleskopet, er det øvelsen som gjør deg til en god observatør.

Vil du lære å bruke teleskop? Meld deg på et teleskopkurs for nybegynnere.
Vil du se på teleskop og utstyr? Utforsk nettbutikken.
Vil du lære å ta bilder av nattehimmelen? Se vårt astrofotokurs.

Astronomen AS er et kurs-, formidlings- og konsulentselskap med bakgrunn fra forskning og formidling, og selger teleskop, tilbehør og astronomiprodukter. Har du spørsmål om hvilket teleskop som passer for deg? Ta kontakt på [email protected], så hjelper vi deg.