Dobbelthopen og den store kulehopen

Høsthimmelen byr på store kontraster. På samme kveld kan du se både den unge dobbelthopen i Perseus og den eldgamle kulehopen i Herkules. De er begge stjernehoper, som er betegnelsen astronomer bruker på oppsamlinger av stjerner i verdensrommet. Disse stjernene holdes sammen av sin egen gravitasjon og er fantastiske å studere når man har muligheten.

Dobbelthopen i Perseus består av χ Persei og h Persei. Disse er åpne stjernehoper og består av stjerner som er omtrent like gamle og løst bundet sammen. Messier 13 (M13) er en kuleformet stjernehop i Herkules, hvor stjernene er sterkt knyttet sammen av gravitasjon. Noen kulehoper er såpass gamle at de kan spores langt tilbake i tid og brukes til å beregne universets alder.

Dobbelthopen i Perseus – et glitrende søskenpar

Midt mellom stjernebildene Kassiopeia og Perseus finner du et svakt glødende felt av blåhvite stjerner. Dette er dobbelthopen i Perseus, to åpne stjernehoper som faktisk er naboer i verdensrommet, ca. 7 500 lysår unna jorda. Stjernene du ser er rundt 14 millioner år gamle, og ble trolig formet fra den samme store skyen av gass og støv. Den blåhvite fargen stjernene lyser med karakteriserer varme, massive stjerner.

Sett med det blotte øyet kan dobbelthopen virke som en diffus tåkeflekk, om du befinner deg på et mørkt nok sted. Gjennom et teleskop derimot, vil du tydelig se at denne flekken er to separate opphopninger av lyssterke blåhvite stjerner, som om noen har strødd diamantstøv på nattehimmelen.

Den store kulehopen i Herkules – en eldgammel kjempe

M13, den store kulehopen i Herkules, har sett universet eldes. Med en alder på omtrent 12 milliarder år, har den vært vitne til at Melkeveien selv begynte å ta form. Denne kulehopen består av flere hundre tusen stjerner, pakket så tett at i de sentrale områdene kan kolliderende stjerner danne nye stjerner.

Lyset fra stjernene i M13 har reist i ca. 24 000 år før det når oss. Når du ser på dette objektet, ser du altså på en samling stjerner som har overlevd tid, supernovaer og galaktiske kollisjoner. Gjennom et teleskop kan du se et glitrende felt av lys, med en tett, nesten blendene kjerne i midten.

To tidsepoker på samme kveld

I overgangen mellom oktober og november står dobbelthopen høyt i øst og når sitt høyeste punkt rundt midnatt. M13 derimot, er i ferd med å trekke seg ut av kveldsbildet og ligger lavt i sørvest rett etter at mørket har senket seg.

De to hopene byr på noen sterke kontraster. Den ene stiger mens den andre synker. Den ene representerer nyfødte stjerner, den andre de eldste lysene vi kan se i galaksen vår. Det er som å få et glimt av universets livssyklus på en og samme kveld.

Slik kan du se dem

Dobbelthopen vil stå høyt på himmelen i øst og er synlig hele kvelden. Stjernebildet Perseus ligger mellom den lyssterke stjerna Capella og stjernebildet Kassiopeia, og dobbelthopen ligger midt mellom Perseus og Kassiopeia.

M13 finner du i stjernebildet Herkules, mellom stjernene Eta og Zeta Herculis. Den står lavt i vest etter solnedgang i slutten av oktober. Selv under moderate forhold er synet gripende, der du ser en klynge av stjerner som har holdt sammen siden galaksen var ung.

Tips til utstyr

Stjernehoper er veldig fine å se på gjennom teleskoper med relativt kort brennvidde. Siden stjernene i dobbelthopen ikke er står så tett, kan faktisk klare å skille dem med en håndholdt kikkert. Teleskopet Mercury 705 passer svært godt til dette objektet, og med de to medfølgende okularene kan du studere dobbelthopen i detalj.

Stjernene i M13 derimot, står veldig tett og krever gjerne et teleskop med større blenderåpning. På bildet under ser du hvordan brennvidden påvirker synsfeltet. Selv om Mercury 705 har ganske stor åpning, må det se seg slått av Evostar 90-teleskopene.

Med det lysfølsomme teleskopet Evostar 90/660 vil du få et klart og detaljert bilde av M13. Hvis du bruker et 10 millimeter okular, får du en forstørring på 66x, perfekt hvis du vil ha hele kulehopen i synsfeltet.

Ønsker du enda mer forstørring, får du det med teleskopet Evostar 90. Dette teleskopet har en brennvidde på 900 millimeter, og er dermed mindre lysfølsomt enn det med 600 millimeter brennvidde. Det du får igjen er et forstørret bilde, 90x ved bruk av et 10 millimeters okular. Her kommer du enda tettere inn på kulehopen, og du kan la deg sjokkere av det sterke lyset fra de tettpakkede stjernene i den gamle kjempen.