Oriontåken – stjernesmia over vinternatten
Oriontåken M42 er et av de få dype himmelobjektene som virkelig kan begeistre alle, enten man ser den fra en mørklagt fjellside eller fra en bakgård midt i byen. Tåken ligger i Orions
Oriontåken M42 er et av de få dype himmelobjektene som virkelig kan begeistre alle, enten man ser den fra en mørklagt fjellside eller fra en bakgård midt i byen. Tåken ligger i Orions

På kvelden 30. januar 2026 vil månen, som ferdes i sin bane rundt jorda, gli nær den gnistrende planeten Jupiter på nattehimmelen. Dette er ikke en fysisk nærkontakt i rommet. Månen befinner seg
Når vi snakker om at månen «møter» en planet, handler det om et perspektivspill: sett fra jorden vil to himmelobjekter se ut til å være nær hverandre i samme himmelsektor, selv om de
I januar 2026 inntar Jupiter en av sine mest publikumsvennlige posisjoner på himmelen. Planeten er i opposisjon, et astronomisk begrep som i praksis betyr at jorda ligger mellom Jupiter og sola. Resultatet er
Geminidene er en av årets mest intense meteorsvermer og et av de sterkeste naturlige fyrverkeriene nattehimmelen har å by på. Hver desember fyker små støvkorn fra verdensrommet inn i atmosfæren og brenner opp
Nok en gang møtes månen og Saturn på nattehimmelen. Dette er noe de gjør ofte og er først og fremst en velkjent og hyggelig hendelse. På sin ferd rundt himmelen passerer månen planetene
November er en stille måned på bakken, men på himmelen skjer det desto mer. To meteorsvermer er aktive denne tiden: de rolige og glødende Nordlige Tauridene, og de raske, elegante Leonidene. Begge er
Kometer kommer fra de ytterste og kaldeste delene av solsystemet, og bruker århundrer til årtusener på å kretse inn mot varmen. Når de nærmer seg solen, våkner de til liv. Is og frosne
Høsthimmelen byr på store kontraster. På samme kveld kan du se både den unge dobbelthopen i Perseus og den eldgamle kulehopen i Herkules. De er begge stjernehoper, som er betegnelsen astronomer bruker på
Hvert år krysser jordas bane støv og små partikler fra den berømte Halley-kometen. Disse partiklene beveger seg med veldig høy hastighet og brenner opp i atmosfæren, som skaper de karakteristiske lysstripene vi kaller