Astrofoto uten montering?
Test av Astrotracer på Pentax K-3 Mark III Er det mulig å ta skarpe bilder av stjernehimmelen, med lange eksponeringer uten å få stjernespor? Vi
Er det mulig å ta skarpe bilder av stjernehimmelen, med lange eksponeringer uten å få stjernespor? Vi har testet Astrotracer på Pentax K-3 III, og er overbevist!
Pentax K-3 Mark III med Astrotracer klar til aksjon! Foto: Vegard Rekaa
Når du fotograferer stjernehimmelen, ser du hvor raskt jorden roterer. Faktisk roterer vi så raskt at vi (her oppe i nord) beveger oss med en hastighet på 800 km/t mot øst. På grunn av denne rotasjonen, står ingenting på himmelen i ro, og selv med noen få sekunders eksponeringstid, vil stjernene tegne streker om du forsøker å ta bilde av stjernehimmelen. Når astronomer skal studere stjernehimmelen med sine teleskoper, bruker de tunge og presise monteringer med motor som motvirker jordens rotasjon helt perfekt.
Pentax K-3 Mark III. Foto: Focus Nordic.
Astrofoto er utrolig gøy når man får det til, men i lang tid har det vært forbeholdt de som orker å drasse med seg mye og tungt utstyr. Eller de som tar jobben med manuell stacking og bildebehandling etterpå. I begge tilfeller blir terskelen så høy at mange velger å la være.
Det var derfor veldig fristende for meg å prøve Pentax sin nye funksjon Astrotracer, da muligheten bød seg frem. For ifølge produktbeskrivelsen, skal kameraet klare å følge stjernenes bevegelser digitalt, mens kameraet selv kan stå helt i ro! Var dette den teknologiske revolusjonen jeg hadde drømt om i 20 år?
Historikk
Kamerateknologien har i lang tid utviklet seg mot bedre løsninger for de som liker å fotografere stjernehimmelen. Gode vidvinkellinser med lave blendertall og lysfølsomme digitale bildebrikker som kan ta skarpe bilder med høy ISO, har gjort at stadig flere kan prøve seg med gode system- og speilreflekskamera. Allikevel var du nødt til å passe tiden, for om du ble avhengig av for lange eksponeringer, tegnet stjernene streker på himmelen.
Mobiltelefoner har brukt en annen tilnærming, og utnyttet den innebygde regnekraften til å summere lys fra en lang serie med stillbilder. Selv med sine relativt små linser, er det fantastisk hvordan man i dag kan fotografere stjernehimmelen, bare ved å peke den opp mot mørket. Men prisen du betaler, i form av støyfiltre på sluttproduktet og manglende oppløsning, gjør at bildet i beste fall blir pent å se på en liten skjerm. Og om du prøver å forstørre bildet, kommer ISO-støyen frem allikevel.
Så hvorfor har ingen puttet regnekraften til en mobiltelefon inn i et kamera? Og utviklet algoritmer for et speilrefleks eller systemkamera, som detekterer og kompenserer for stjernenes bevegelse mellom en serie med stillbilder? Svaret er at markedet var for snevert, og teknologien for dyr og sto.
Inntil nå…
Pentax K-3 Mark III. Foto: Focus Nordic.
Erfaringer med Astrotracer på et Pentax K-3 Mark III
Den største fordelen med Astrotracer merket jeg allerede da jeg gjorde meg klar til å gå ut: Jeg trengte nesten ikke ha med meg noe utstyr! Kamera, stativ, rød hodelykt… that’s it! Jeg rigget meg til utenfor hytta, hvor det er lite lysforurensning og god plass. Stjernehimmelen var ikke perfekt for å ta de villeste bildene av Melkeveien, men mer enn klar nok til å teste systemet.
Pentax K-3 III er i bunn og grunn et godt digitalt speilreflekskamera. Det er relativt lett, ligger stødig i hånden og virker solid. Knappene er enkle å komme til og menyen er lett å forstå og navigere seg rundt i. Det var i det hele tatt ingenting jeg savnet fra kameraet jeg brukte selv til daglig.
Test-kameraet jeg hadde fått tilgang til hadde ikke GPS, som betød at jeg måtte bruke den trege varianten av Astrotracer. Fremfor å vite hvor du er og hvordan stjernehimmelen roterer akkurat der, bruker kameraet noen minutter for hver bildeserie til å finne ut av hvilken vei stjernene beveger seg, før kameraet kompanserer for bevegelsen i sluttproduktet. Rent matematisk er en slik analyse ganske rett frem, men den krever mye regnekraft og at stativet får stå helt i ro.
Etter å ha gjort meg godt kjent med innstillingene, var jeg raskt i gang med å ta det første bildet. Det mest tilfredsstillende med Astrotracer var at jeg kunne velge blender- og ISO-verdier fritt. Til vanlig var jeg vant med at blender alltid måtte stilles litt lavere, ISO litt høyere, enn det som ville gi det beste bildet.
Det viktigste var allikevel at jeg kunne sette lukkertiden så høyt jeg ønsket. Normalt ved vidvinkel-fotografering, blir alt over 3-4 sekunder uskarpt, siden stjernene rekker å tegne små og korte stjernespor. Med Astrotracer kunne jeg prøve både 10, 20 og 30 sekunder uten antydninger til stjernespor. Samtidig var ISO-verdien, og tilhørende støy, lav nok til at jeg beholdt detaljrikheten og sort/hvit-kontraksten.
Innstillinger: 16mm / 10s / f/2.8 / ISO 6400. Foto: Vegard Rekaa
Pleiadene (i stjernebildet Tyren) er et godt testobjekt for å se detaljrikheten i et bilde. Her har jeg digitalt forstørret stjernehopen fra et bilde tatt med 16mm brennvidde (10s, f/4.0, ISO 6400). Det er tydelig at stjernene tegnes som prikker, ikke streker, og imponerende hvordan flere mindre stjerner i stjernehopen tegnes tydelig, med god kontrast til bakgrunnen og plass til mørke mellom stjernene.
Innstillinger: 16mm / 10s / f/2.8 / ISO 6400. Foto: Vegard Rekaa
Utsnittet av Pleiadene er hentet fra dette bildet, hvor pleiadene kan ses oppe til høyre og planeten Jupiter til venstre. Bildet er tatt imot sør i oktober, altså i en del av himmelen hvor Melkeveien ikke er. Bildet har derfor lite nyanser, men viser tydelig det jeg var mest nysgjerrig på med denne testen: At stjernene fremstår som små, og ikke “flyter ut”.
Effekten å “flyte ut” er et resultat av overeksponering, og er som regel første tegn på turbulens i atmosfæren, bevegelse i stativet eller fravær av tracking. Jupiter er tydelig overeksponert og fremkommer derfor mye større enn den er i virkeligheten. Ønsker du å få frem de svake stjernene, er det et nødvendig onde. Men det gjør Astrotracer-funksjonen desto mer overbevisende, at den klarer den store kontrasten mellom de små stjernene og de sterke planetene, uten at noen virker uskarpe.
Innstillinger: 16mm / 20s / f/2.8 / ISO 6400. Foto: Vegard Rekaa
Melkeveien er om mulig det mest spennende og givende objektet å fotografere med vidvinkel. Med lange eksponeringer er det nesten ikke grenser for hvor mange kontraster det er mulig å få frem, hvor til og med det sjeldne lyset fra hytter (eller som i dette tilfellet, en anelse nordlys) skaper et godt motiv.
Men jeg kommer også frem til samme konklusjon her, som ved forrige bilde, at stjernene er små og skarpe. Også når jeg i bildebehandlingen etterpå justerer farger og lysstyrke, for å fremheve lysene og skyggene i Melkeveien.
Konklusjon
Endelig er det enkelt å kunne ta flotte bilder av stjernehimmelen, uten alt utstyret som må fraktes ut i mørket, kalibreres, monteres og justeres underveis. Kun ved hjelp av ett kamera på stativ, er det nå mulig å ta flotte bilder av stjernehimmelen. Pentax sitt Astrotracer-system har overbevist meg, og jeg gleder meg til å se funksjonen installert i kommende modeller.
For å sette kameraet i Astrotracer-funksjon, måtte jeg gå inn i 2 ulike steder i menyen og sette eksponeringstiden til Bulb. Det gjorde det litt omstendelig å bruke kameraet til vanlig foto dagen etter, siden jeg selvsagt ikke husket alle stedene etter å ha sovet ut. Det var ingen uoverkommelig hindring, og sannsynligvis noe Pentax finner enklere måter å ordne i fremtidige modeller.
Om du har budsjett til det, vil jeg absolutt anbefale å kjøpe GPS til kameraet eller et kamera med innebygd GPS. Det gjør Astrotracer-funksjonen mer presis, og raskere, slik at du får tatt flere spennende motiver og vinkler når du først er ute. Men selv uten GPS, overbeviste Pentax K-3 III og resultatene ble veldig bra.
Den fremtiden jeg ønsket meg for 20 år siden har endelig kommet!
Test av Astrotracer på Pentax K-3 Mark III Er det mulig å ta skarpe bilder av stjernehimmelen, med lange eksponeringer uten å få stjernespor? Vi
Asteroiden 2024 YR4 Det kan hende vi blir truffet av en asteroide i 2032 !!! Eller ikke, men nå har vi fått et nytt objekt
Hele januar 2025 er det mulig å se fire planeter på én gang på kveldshimmelen. Om du er ute i seks-syv-tiden, helst et sted med
Meteorsvermen Geminidene, årets største lysshow på nattehimmelen, kommer på Lucianatten, i år som alle år før. På et normalår kan vi vente inntil 120 flere
Enten du er nybegynner, erfaren stjernekikker eller ser etter noe til barna, kan riktig teleskop åpne opp en helt ny verden av opplevelser. Her får
Er det mulig å ta skarpe bilder av stjernehimmelen, med lange eksponeringer uten å få stjernespor? Vi har testet Astrotracer på Pentax K-3 III, og er overbevist!
Pentax K-3 Mark III med Astrotracer klar til aksjon! Foto: Vegard Rekaa
Når du fotograferer stjernehimmelen, ser du hvor raskt jorden roterer. Faktisk roterer vi så raskt at vi (her oppe i nord) beveger oss med en hastighet på 800 km/t mot øst. På grunn av denne rotasjonen, står ingenting på himmelen i ro, og selv med noen få sekunders eksponeringstid, vil stjernene tegne streker om du forsøker å ta bilde av stjernehimmelen. Når astronomer skal studere stjernehimmelen med sine teleskoper, bruker de tunge og presise monteringer med motor som motvirker jordens rotasjon helt perfekt.
Pentax K-3 Mark III. Foto: Focus Nordic.
Astrofoto er utrolig gøy når man får det til, men i lang tid har det vært forbeholdt de som orker å drasse med seg mye og tungt utstyr. Eller de som tar jobben med manuell stacking og bildebehandling etterpå. I begge tilfeller blir terskelen så høy at mange velger å la være.
Det var derfor veldig fristende for meg å prøve Pentax sin nye funksjon Astrotracer, da muligheten bød seg frem. For ifølge produktbeskrivelsen, skal kameraet klare å følge stjernenes bevegelser digitalt, mens kameraet selv kan stå helt i ro! Var dette den teknologiske revolusjonen jeg hadde drømt om i 20 år?
Historikk
Kamerateknologien har i lang tid utviklet seg mot bedre løsninger for de som liker å fotografere stjernehimmelen. Gode vidvinkellinser med lave blendertall og lysfølsomme digitale bildebrikker som kan ta skarpe bilder med høy ISO, har gjort at stadig flere kan prøve seg med gode system- og speilreflekskamera. Allikevel var du nødt til å passe tiden, for om du ble avhengig av for lange eksponeringer, tegnet stjernene streker på himmelen.
Mobiltelefoner har brukt en annen tilnærming, og utnyttet den innebygde regnekraften til å summere lys fra en lang serie med stillbilder. Selv med sine relativt små linser, er det fantastisk hvordan man i dag kan fotografere stjernehimmelen, bare ved å peke den opp mot mørket. Men prisen du betaler, i form av støyfiltre på sluttproduktet og manglende oppløsning, gjør at bildet i beste fall blir pent å se på en liten skjerm. Og om du prøver å forstørre bildet, kommer ISO-støyen frem allikevel.
Så hvorfor har ingen puttet regnekraften til en mobiltelefon inn i et kamera? Og utviklet algoritmer for et speilrefleks eller systemkamera, som detekterer og kompenserer for stjernenes bevegelse mellom en serie med stillbilder? Svaret er at markedet var for snevert, og teknologien for dyr og sto.
Inntil nå…
Pentax K-3 Mark III. Foto: Focus Nordic.
Erfaringer med Astrotracer på et Pentax K-3 Mark III
Den største fordelen med Astrotracer merket jeg allerede da jeg gjorde meg klar til å gå ut: Jeg trengte nesten ikke ha med meg noe utstyr! Kamera, stativ, rød hodelykt… that’s it! Jeg rigget meg til utenfor hytta, hvor det er lite lysforurensning og god plass. Stjernehimmelen var ikke perfekt for å ta de villeste bildene av Melkeveien, men mer enn klar nok til å teste systemet.
Pentax K-3 III er i bunn og grunn et godt digitalt speilreflekskamera. Det er relativt lett, ligger stødig i hånden og virker solid. Knappene er enkle å komme til og menyen er lett å forstå og navigere seg rundt i. Det var i det hele tatt ingenting jeg savnet fra kameraet jeg brukte selv til daglig.
Test-kameraet jeg hadde fått tilgang til hadde ikke GPS, som betød at jeg måtte bruke den trege varianten av Astrotracer. Fremfor å vite hvor du er og hvordan stjernehimmelen roterer akkurat der, bruker kameraet noen minutter for hver bildeserie til å finne ut av hvilken vei stjernene beveger seg, før kameraet kompanserer for bevegelsen i sluttproduktet. Rent matematisk er en slik analyse ganske rett frem, men den krever mye regnekraft og at stativet får stå helt i ro.
Etter å ha gjort meg godt kjent med innstillingene, var jeg raskt i gang med å ta det første bildet. Det mest tilfredsstillende med Astrotracer var at jeg kunne velge blender- og ISO-verdier fritt. Til vanlig var jeg vant med at blender alltid måtte stilles litt lavere, ISO litt høyere, enn det som ville gi det beste bildet.
Det viktigste var allikevel at jeg kunne sette lukkertiden så høyt jeg ønsket. Normalt ved vidvinkel-fotografering, blir alt over 3-4 sekunder uskarpt, siden stjernene rekker å tegne små og korte stjernespor. Med Astrotracer kunne jeg prøve både 10, 20 og 30 sekunder uten antydninger til stjernespor. Samtidig var ISO-verdien, og tilhørende støy, lav nok til at jeg beholdt detaljrikheten og sort/hvit-kontraksten.
Innstillinger: 16mm / 10s / f/2.8 / ISO 6400. Foto: Vegard Rekaa
Pleiadene (i stjernebildet Tyren) er et godt testobjekt for å se detaljrikheten i et bilde. Her har jeg digitalt forstørret stjernehopen fra et bilde tatt med 16mm brennvidde (10s, f/4.0, ISO 6400). Det er tydelig at stjernene tegnes som prikker, ikke streker, og imponerende hvordan flere mindre stjerner i stjernehopen tegnes tydelig, med god kontrast til bakgrunnen og plass til mørke mellom stjernene.
Innstillinger: 16mm / 10s / f/2.8 / ISO 6400. Foto: Vegard Rekaa
Utsnittet av Pleiadene er hentet fra dette bildet, hvor pleiadene kan ses oppe til høyre og planeten Jupiter til venstre. Bildet er tatt imot sør i oktober, altså i en del av himmelen hvor Melkeveien ikke er. Bildet har derfor lite nyanser, men viser tydelig det jeg var mest nysgjerrig på med denne testen: At stjernene fremstår som små, og ikke “flyter ut”.
Effekten å “flyte ut” er et resultat av overeksponering, og er som regel første tegn på turbulens i atmosfæren, bevegelse i stativet eller fravær av tracking. Jupiter er tydelig overeksponert og fremkommer derfor mye større enn den er i virkeligheten. Ønsker du å få frem de svake stjernene, er det et nødvendig onde. Men det gjør Astrotracer-funksjonen desto mer overbevisende, at den klarer den store kontrasten mellom de små stjernene og de sterke planetene, uten at noen virker uskarpe.
Innstillinger: 16mm / 20s / f/2.8 / ISO 6400. Foto: Vegard Rekaa
Melkeveien er om mulig det mest spennende og givende objektet å fotografere med vidvinkel. Med lange eksponeringer er det nesten ikke grenser for hvor mange kontraster det er mulig å få frem, hvor til og med det sjeldne lyset fra hytter (eller som i dette tilfellet, en anelse nordlys) skaper et godt motiv.
Men jeg kommer også frem til samme konklusjon her, som ved forrige bilde, at stjernene er små og skarpe. Også når jeg i bildebehandlingen etterpå justerer farger og lysstyrke, for å fremheve lysene og skyggene i Melkeveien.
Konklusjon
Endelig er det enkelt å kunne ta flotte bilder av stjernehimmelen, uten alt utstyret som må fraktes ut i mørket, kalibreres, monteres og justeres underveis. Kun ved hjelp av ett kamera på stativ, er det nå mulig å ta flotte bilder av stjernehimmelen. Pentax sitt Astrotracer-system har overbevist meg, og jeg gleder meg til å se funksjonen installert i kommende modeller.
For å sette kameraet i Astrotracer-funksjon, måtte jeg gå inn i 2 ulike steder i menyen og sette eksponeringstiden til Bulb. Det gjorde det litt omstendelig å bruke kameraet til vanlig foto dagen etter, siden jeg selvsagt ikke husket alle stedene etter å ha sovet ut. Det var ingen uoverkommelig hindring, og sannsynligvis noe Pentax finner enklere måter å ordne i fremtidige modeller.
Om du har budsjett til det, vil jeg absolutt anbefale å kjøpe GPS til kameraet eller et kamera med innebygd GPS. Det gjør Astrotracer-funksjonen mer presis, og raskere, slik at du får tatt flere spennende motiver og vinkler når du først er ute. Men selv uten GPS, overbeviste Pentax K-3 III og resultatene ble veldig bra.
Den fremtiden jeg ønsket meg for 20 år siden har endelig kommet!
Vår e-postliste gir deg direkte tilgang til førsteklasses informasjon, spesialtilbud kun for abonnenter og inspirerende innhold rett i innboksen din.