Andromedagalaksen
Vår galakse Melkeveien er på kollisjonskurs med en annen galakse. Den kalles Andromedagalaksen og er best å observere på vinterhalvåret. Andromedagalaksen befinner seg omtrent 2,5
Andromedagalaksen befinner seg omtrent 2,5 millioner lysår unna og er i likhet med Melkeveien en stavspiralgalakse. Den har fått navnet sitt fra stjernebildet Andromeda, som den befinner seg i. Det er antatt at Andromedagalaksen og Melkeveien vil kollidere om ca. 4 milliarder år, men på grunn av de enorme avstandene i verdensrommet er det ikke sikkert at noen av stjernene vil kollidere.
Den beste tiden for å observere Andromedagalaksen er fra oktober til februar, mens den passerer rett over oss på himmelen. Takket være sin enorme størrelse (nesten to ganger så stor som Melkeveien), er den en av de fjerneste objektene det er mulig å se med det blotte øyet under gode forhold. Hvis du har muligheten til å komme deg unna byens lysforurensning, får du en enda tydeligere opplevelse.
Det er faktisk enklere enn mange tror å finne Andromedagalaksen:
Opplevelsen av å se opp på himmelen og skimte det svake lyset fra Andromedagalaksen uten noen form for hjelpemidler er helt unik. Alle stjernene vi ser på himmelen befinner seg i vår egen galakse, men her kan vi altså se lyset fra stjernene i en annen galakse. Setter du derimot øyet til et teleskop som Celestron Cometron FirstScope, vil du kunne se den ovale formen og den svake gløden som strekker seg langt utover. Selv om du ikke får de fargerike bildene som Hubble-teleskopet viser, gir det en helt spesiell følelse å se Andromedagalaksen ‘på nært hold’.
Det nybegynnervennlige teleskopet Celestron Cometron FirstScope er et kompakt speilteleskop som kan brukes på stuebordet, eller tas med ut i hagen eller på hytta. Teleskopet har en brennvidde på 300 millimeter og blenderåpning på 76 millimeter. Dette gir en f-ratio (brennvidde/blenderåpning) på f/3.95, som gjør Cometron FirstScope til et såkalt ‘raskt teleskop’. Disse teleskopene samler mye lys på kort tid, og derfor er ekstra godt egnet til å observere store og lyssvake objeker, som galakser og stjernetåker. Andromedagalaksen er et perfekt eksempel, hvor en diffus lysflekk virkelig kommer til sin rett i et slikt teleskop. Samtidig gir teleskopet gode, skarpe bilder av månens kratere og fjell. Nederst i artikkelen kan du se en video der Vegard Rekaa presenterer dette teleskopet.
Det perfekte teleskopet for barn og nybegynnere!
Celestron Cometron FirstScope er så enkelt å bruke at barna klarer det på egenhånd. Likevel er det et ekte Newton-teleskop, basert på prinsippet den britiske vitenskapsmannen Sir Isaac Newton utviklet på 1600-tallet. Med dette teleskopet får du faktisk oppleve ekte astronomi, med et instrument som bygger på samme teknologi som fortsatt brukes i moderne forskningsobservatorier.
Vår galakse Melkeveien er på kollisjonskurs med en annen galakse. Den kalles Andromedagalaksen og er best å observere på vinterhalvåret. Andromedagalaksen befinner seg omtrent 2,5
Den 21. september 2025 vil Saturn være i det astronomene kaller opposisjon. Det vil si at sola, jorda og Saturn ligger på linje, noe som
Noen kan fortelle deg hvor Saturn står på himmelen akkurat nå, mens andre kan få deg til å føle at du flyr gjennom ringene dens.
Opplev solformørkelsen 29. mars Månen vil dekke mellom 30 og 40 % av solskiven, avhengig av du befinner deg i landet. Med solformørkelsesbriller eller solfilter
Tidlig om morgenen på fredag 14.mars, vil vi kunne oppleve en delvis måneformørkelse fra Norge. Den mest interessante fasen starter kl. 06:09, når Månen beveger
Andromedagalaksen befinner seg omtrent 2,5 millioner lysår unna og er i likhet med Melkeveien en stavspiralgalakse. Den har fått navnet sitt fra stjernebildet Andromeda, som den befinner seg i. Det er antatt at Andromedagalaksen og Melkeveien vil kollidere om ca. 4 milliarder år, men på grunn av de enorme avstandene i verdensrommet er det ikke sikkert at noen av stjernene vil kollidere.
Den beste tiden for å observere Andromedagalaksen er fra oktober til februar, mens den passerer rett over oss på himmelen. Takket være sin enorme størrelse (nesten to ganger så stor som Melkeveien), er den en av de fjerneste objektene det er mulig å se med det blotte øyet under gode forhold. Hvis du har muligheten til å komme deg unna byens lysforurensning, får du en enda tydeligere opplevelse.
Det er faktisk enklere enn mange tror å finne Andromedagalaksen:
Opplevelsen av å se opp på himmelen og skimte det svake lyset fra Andromedagalaksen uten noen form for hjelpemidler er helt unik. Alle stjernene vi ser på himmelen befinner seg i vår egen galakse, men her kan vi altså se lyset fra stjernene i en annen galakse. Setter du derimot øyet til et teleskop som Celestron Cometron FirstScope, vil du kunne se den ovale formen og den svake gløden som strekker seg langt utover. Selv om du ikke får de fargerike bildene som Hubble-teleskopet viser, gir det en helt spesiell følelse å se Andromedagalaksen ‘på nært hold’.
Det nybegynnervennlige teleskopet Celestron Cometron FirstScope er et kompakt speilteleskop som kan brukes på stuebordet, eller tas med ut i hagen eller på hytta. Teleskopet har en brennvidde på 300 millimeter og blenderåpning på 76 millimeter. Dette gir en f-ratio (brennvidde/blenderåpning) på f/3.95, som gjør Cometron FirstScope til et såkalt ‘raskt teleskop’. Disse teleskopene samler mye lys på kort tid, og derfor er ekstra godt egnet til å observere store og lyssvake objeker, som galakser og stjernetåker. Andromedagalaksen er et perfekt eksempel, hvor en diffus lysflekk virkelig kommer til sin rett i et slikt teleskop. Samtidig gir teleskopet gode, skarpe bilder av månens kratere og fjell. Nederst i artikkelen kan du se en video der Vegard Rekaa presenterer dette teleskopet.
Det perfekte teleskopet for barn og nybegynnere!
Celestron Cometron FirstScope er så enkelt å bruke at barna klarer det på egenhånd. Likevel er det et ekte Newton-teleskop, basert på prinsippet den britiske vitenskapsmannen Sir Isaac Newton utviklet på 1600-tallet. Med dette teleskopet får du faktisk oppleve ekte astronomi, med et instrument som bygger på samme teknologi som fortsatt brukes i moderne forskningsobservatorier.