Vår galakse Melkeveien er på kollisjonskurs med en annen galakse. Den kalles Andromedagalaksen og er best å observere på vinterhalvåret.

Andromedagalaksen befinner seg omtrent 2,5 millioner lysår unna og er i likhet med Melkeveien en stavspiralgalakse. Den har fått navnet sitt fra stjernebildet Andromeda, som den befinner seg i. Det er antatt at Andromedagalaksen og Melkeveien vil kollidere om ca. 4 milliarder år, men på grunn av de enorme avstandene i verdensrommet er det ikke sikkert at noen av stjernene vil kollidere.

Den beste tiden for å observere Andromedagalaksen er fra oktober til februar, mens den passerer rett over oss på himmelen. Takket være sin enorme størrelse (nesten to ganger så stor som Melkeveien), er den en av de fjerneste objektene det er mulig å se med det blotte øyet under gode forhold. Hvis du har muligheten til å komme deg unna byens lysforurensning, får du en enda tydeligere opplevelse.

Andromedagalaksen. Foto: Johan Carlsen

Det er faktisk enklere enn mange tror å finne Andromedagalaksen:

  1. Start med å lokalisere Kassiopeia, stjernebildet som er formet som en W.
  2. Bruk den høyre V-en som en pil, som peker nedover mot stjernebildet Andromeda.
  3. Der vil du oppdage en svak, diffus lysflekk, som er Andromedagalaksen.
Fra den karakteristiske W-en i Kassiopeia kan du enkelt navigere ned til Andromedagalaksen i stjernebildet Andromeda. Utsnitt av skjermdump fra Stellarium.

Opplevelsen av å se opp på himmelen og skimte det svake lyset fra Andromedagalaksen uten noen form for hjelpemidler er helt unik. Alle stjernene vi ser på himmelen befinner seg i vår egen galakse, men her kan vi altså se lyset fra stjernene i en annen galakse. Setter du derimot øyet til et teleskop som Celestron Cometron FirstScope, vil du kunne se den ovale formen og den svake gløden som strekker seg langt utover. Selv om du ikke får de fargerike bildene som Hubble-teleskopet viser, gir det en helt spesiell følelse å se Andromedagalaksen ‘på nært hold’.

Det nybegynnervennlige teleskopet Celestron Cometron FirstScope er et kompakt speilteleskop som kan brukes på stuebordet, eller tas med ut i hagen eller på hytta. Teleskopet har en brennvidde på 300 millimeter og blenderåpning på 76 millimeter. Dette gir en f-ratio (brennvidde/blenderåpning) på f/3.95, som gjør Cometron FirstScope til et såkalt ‘raskt teleskop’. Disse teleskopene samler mye lys på kort tid, og derfor er ekstra godt egnet til å observere store og lyssvake objeker, som galakser og stjernetåker. Andromedagalaksen er et perfekt eksempel, hvor en diffus lysflekk virkelig kommer til sin rett i et slikt teleskop. Samtidig gir teleskopet gode, skarpe bilder av månens kratere og fjell. Nederst i artikkelen kan du se en video der Vegard Rekaa presenterer dette teleskopet.

Celestron Cometron FirstScope er så enkelt å bruke at barna klarer det på egenhånd. Likevel er det et ekte Newton-teleskop, basert på prinsippet den britiske vitenskapsmannen Sir Isaac Newton utviklet på 1600-tallet. Med dette teleskopet får du faktisk oppleve ekte astronomi, med et instrument som bygger på samme teknologi som fortsatt brukes i moderne forskningsobservatorier.

Visste du at…
  • Andromedagalaksen er så stor at den dekker et område på himmelen tilsvarende seks fullmåner.
  • Lyset du ser fra Andromeda i dag startet sin reise for 2,5 millioner år siden, lenge før det første mennesket gikk på jorden.
  • Andromeda og Melkeveien er på vei mot hverandre i 400 000 km/t, men det tar fortsatt rundt 4 milliarder år før de kolliderer.
  • Du kan se Andromedagalaksen uten teleskop fra mørke steder, men med et teleskop får du øye på galaksens imponerende form.
  • Newton-teleskopet Celestron Cometron FirstScope er et raskt teleskop, spesielt godt egnet til å se Andromedagalaksen.

Del:

Nyheter

Kanskje du også vil lese...

Månen og Saturn

Hvis du løfter blikket mot himmelen søndag 5. oktober 2025, vil du få øye på et himmelsk møte. Selv om månen og Saturn i virkeligheten

Superfullmåne

Avstanden mellom månen og jorda avgjør hvordan vi opplever månens størrelse på himmelen. Den virker større når den er nærmere og mindre når den er

Teleskopkurs høsten 2025

Har du noen gang stått ute en vinternatt, sett opp på stjernehimmelen og lurt på hva som skjuler seg der ute? Kanskje har du prøvd