Månens møter i januar: Saturn

Når vi snakker om at månen «møter» en planet, handler det om et perspektivspill: sett fra jorden vil to himmelobjekter se ut til å være nær hverandre i samme himmelsektor, selv om de er mange millioner kilometer fra hverandre i rommet. Dette kaller astronomer en konjunksjon.

I januar 2026 finner en slik visuell nærhet sted mellom vår egen måne og Saturn. I praksis betyr det at i løpet av kvelden 23. januar kan du se den slanke månesigden på den tidlige mørke kveldshimmelen med Saturn like under den. Konjunksjonen er ikke ekstremt tett (planeten ligger noen få grader under månen), men den gir et flott foto- og observasjonsobjekt for kveldens stjernekikkere.

Når sola forsvinner under horisonten på ettermiddagen, blir stjernetegnene Kassiopeia og Fiskene synlige mot vest. Månen, som på dette tidspunktet er litt over fem dager gammel i sin månefase, vil stå som en tydelig, svak bue. Rett under, omtrent samme retning, vil den gulhvite prikken til Saturn være synlig.

Saturn selv har en lysstyrke som gjør den synlig for det blotte øye i mørkere omgivelser, men den er langt svakere enn månen og krever gjerne at du lar øynene vende seg til mørket. Den vil stå lavt i vest-sørlig retning og gradvis synke mot horisonten utover kvelden.

For klar sikt er det lurt å finne et sted med åpent horisont mot vest eller sørvest. I byer med lysforurensning vil de svakere detaljene forsvinne fort, så jo mørkere omgivelser, desto vakrere vil Saturn fremstå under den slanke månesigden.

Hva gjør dette til et spesielt øyeblikk?

Astronomisk sett er denne typen konjunksjoner ikke sjeldne, men de gir et direkte og intuitivt innblikk i solsystemets dynamikk. Planeten Saturn befinner seg langt utenfor jordens bane, nesten ti ganger lenger fra sola enn oss, og har en stor ringstruktur som vanligvis kun er synlig gjennom kikkert eller teleskop. Likevel kan vi se dens gyldne glød ved siden av månen på en vinterkveld, og slik knyttes vår nære nabo og en av de mest elegante planetene i det ytre solsystemet sammen i nattens stjernehvelv.

Denne spesifikke tilnærmingen mellom månen og Saturn er en påminnelse om hvordan banebevegelser og posisjoner resulterer i vakre himmelske mønstre, og den er en fin anledning for nybegynnere å observere planeter sammen med månen uten krevende utstyr.