Stjerner kan ha forskjellige liv, og det som bestemmer hvordan det går, er hvor tunge de er.

Hva skjer med sola? 

Om rundt fem milliarder år har Sola vår vokst og blitt til en rød kjempe. Sola vår blir ikke en supernova, den er for liten til å bli det, men den vil «hikke» så kraftig at den mister de ytterste gasslagene sine. Gassene blir en tåke, mens det som ligger igjen i midten kalles en hvit dvergstjerne. 

Stjernenes indre​

Stjerner lager nye grunnstoffer inni seg. De lages i forskjellige lag, som lagene i en løk. Små stjerner har få lag, kjempestjerner har mange lag. De letteste grunnstoffene ligger i de ytterste lagene, og så er det lag med stadig tyngre grunnstoff innover mot kjernen. Det tyngste stoffet som kan oppstå i kjernen er jern og nikkel.

Hvorfor lyser stjerner?

Stjerner lyser ved at hydrogen-atomene i kjernen smelte sammen og danne tyngre atomer, som for eksempel helium. Vi kaller denne prosessen for fusjon og det skaper mye varme inni stjernen. I Solen er det 15 millioner grader i kjernen. All den varmen som lages i stjernenes indre, slipper ut til overflaten som stråling og temperatur. Overflaten til Solen er ca. 6000 grader, men vi har sett stjerner som er alt fra 2000 til 50.000 grader på overflaten. 

Stjerner lyser så lenge de har nok hydrogen å fusjonere og det er varmt og trangt nok i midten stjernene.

Hvorfor har stjerner forskjellige farger?

Stjerner har som regel litt rødfarge eller blåfarge i seg. Hvilken farge de har kommer an på hvor varme eller kalde de er på overflaten. Men fargen er motsatt av hva vi er vant med, for de røde stjernene er de kaldeste og de blå stjernene er de varmeste. Et eksempel på en “kald” stjerne er vår nærmeste nabo i verdensrommet, Proxima Centauri, som er en liten stjerne med ca. 3000 grader på overflaten. Et eksempel på det motsatte, en varm og blå kjempestjerne, er stjernen Rigel i Orion, som er ca. 12 000 grader på overflaten. Når stjerner blir veldig gamle og har brukt opp hydrogenet sitt, pleier de å bli både store og røde samtidig, før de går over i sin neste livsfase. 

Hva er et svart hull?

Sorte hull er som regel rester av døde stjerner, stjerner som var mye større Solen. Når slike stjerner dør, kollapser hele stjernen og blir til en supernova (stjerneeksplosjon), og etterlater seg en liten kompakt rest i midten av gasskyen, som vi kaller et sort hull. Tyngdekraften fra sorte hull er så sterk at alt som kommer for nære dem, blir sugd inn i det sorte hullet – også lys! Derfor ser sorte hull mørke ut. Det finnes også veldig, veldig tunge sorte hull i midten av galakser! Tidligere i år tok astronomer dette bildet av det sorte hullet i midten av Melkeveigalaksen.