Nordlys er lys som lages høyt oppe i vår egen atmosfære, i det vi kaller ionosfæren og magnetosfæren. Nordlyset oppstår når solen bombarderer oss med millioner av små gasspartikler, i det vi kaller solvind. 

Foto: Vincent Guth

Det har vært MYE nordlys denne høsten, til og med for oss som bor sørpå. Og det kommer mer, siden Solen er inne i en såkalt aktiv periode. Nordlys er et resultat av kraftige solvinder eller solstormer, som ofte henger sammen med solfelkkaktiviteten. I denne videoen er det mulig å se solflekkene som er synlig på Solen akkurat nå. Hvis en solstorm eller kraftig solvind sammenfaller med gunstige magnetfelt-forhold rundt Jorden, blir det nordlys.

Her er noen raske fakta om Nordlys, om du ønsker å lære mer. 

Hvor er nordlyset?
Når nordlyset er svakt ligger det som en ring rundt nordpolen, over havet mellom Svalbard og Norge. Når nordlyset blir kraftigere, blir ringen større og «vandrer» sørover til oss. Hvis du bor i Nord-Norge, kan du kanskje se nordlys flere ganger i uken, mens om du bor i Sør-Norge kan du bare se det noen få ganger hvert år.

Nordlysets farger
Grønt er den vanligste fargen til nordlyset og er lettest for våre øyne å se. Grønt lages når solvinden kolliderer med oksygen, som ligger omtrent 100-200km over bakken. 

Rødt er litt svakere enn grønt og derfor vanskeligere for oss å se, og lages av oksygen og nitrogen som ligger veldig høyt, ca. 200-500km over bakken. Det er ca. like høyt som til den internasjonale romstasjonen ISS! 

Lilla er den siste fargen, og lages av nitrogen som er ca. 80-100km over bakken. Lilla kan være ganske sterk, men viser seg bare når nordlyset er ekstra kraftig. Det er stort sett bare mulig å se det lilla nordlyset om du er langt nord.  

Sørlys
Sørlys er det navnet vi bruker om nordlyset når det opptrer over sørpolen. Når gassene fra solen treffer vår atmosfære, deler de seg i to og treffer atmosfæren over nordpolen og sørpolen samtidig og på sammemåten. Nordlys og sørlys er ofte speilbilder av hverandre. Det er færre mennesker som bor på sørpolen, så derfor hører vi ikke like ofte om sørlyset, som vi gjør om nordlyset. 

Solaktivitet og solflekker
Solen er laget av gass, fra midten og helt ut til overflaten, er det bare frie gasspartikler som virrer rundt som holdes på plass av sin egen tyngdekraft. I midten av solen er tett og varmt nok til at gassen kan lage lys, mens ytterst på overflaten lages solflekker, solvind og solstormer. Disse kaller vi for solaktivitet.

Solvind og solstormer
Når solen vår er aktiv kaster det mye gass fra solens overflate ut mot planetene. Dette kaller vi for solvind (eller solstorm). Solvinden blåser forbi alle planetene i en kjempehøy fart, ute ved jorden passerer den så raskt som 200-500 kilometer per sekund.  

Jordas magnetfelt
Solvinden tar med seg en bit av solens magnetfelt på vei ut til planetene. Jorden har også et magnetfelt, og hvis disse peker samme vei når de møtes, klarer ikke solvinden å trenge inn i jordens magnetosfære. Hvis magnetfeltene peker motsatt vei, begynner solvinden å følge jordens magnetfelt inn mot nord- og sørpolen. Da regner det små usynlige solvind-partikler ned mot bakken over nord- og sørpolen, og lager nordlys og sørlys.